fredag 29. mai 2009

Kapittel 2 - Friskt blod

Helene skvatt da mobilen ringte, og tok seg til hodet i det hun stønnet frem et ja.

- Har jeg kommet til Helene Winther?

Helene reiste seg fort opp i sengen, litt for fort, men gjennom suset i ørene gjenkjente hun stemmen til partileder Henrik Bakke. Hun kremtet og bekreftet at det var henne. Uklare minner fra nattens nachspiel begynte å svømme foran øynene hennes og hun følte seg med ett veldig edru. Hadde hun sagt ja til å bli kandidat til neste års stortingsvalg?

Etter gårsdagens debattmøte, der representanten fra Sosialdemokratene hadde vasket gulvet med en av de som hadde proklamert sitt kandidatur for de Konservative til Stortinget, hadde "noen" i går kveld gått for å drukne sine sorger i store mengder fludium. Som vanlig ekspanderte frustrasjonene i takt med promillen og da favorittstedet No Limit stengte, var veien hjem til Helene kort. Der hadde diskusjonen om kandidater til neste års stortingsvalg vært livlig og kreativiteten fløt like fritt som rødvinen.

- Du må stille.

Martin hadde skvulpet rødvin ut av glasset i det han hevet det i en gest som var ment å understreke tyngden i det han sa. Pet Shop Boys snurret og gikk i cd-spilleren i bakgrunnen i den røyktunge stua til Helene. Hun lente seg frem for å kakke asken av sigaretten, traff nesten askebegeret, og grep etter sitt eget glass.

- Hvorfor, ville hun vite.

- Du er den perfekte kandidat, hylte Jon. Han satt på gulvet ved siden av en bunke med cd’er og forsøkte å lese coveret på en av dem med smale øyne.

- Skjønner du ikke det, snøvlet Martin innstendig. Du er skarp, har de rette kontaktene, har erfaring i debatter, ser ok ut.

- Hva mener du, ser ok ut, avbrøt Helene snurt.

- Du ser fantastisk ut, ropte Jon, mens han forsøkte å bytte cd.

- Åh, herregud, ta deg sammen, jente.

Christian, som vanlig den mest edru av dem, kom ut fra kjøkkenet med en vannkaraffel og fire glass. Han dumpet ned i sofaen ved siden av Helene, tok fra henne røyken og stumpet den bestemt. I askebegeret.

- Martin har rett. Partiet trenger friskt blod, en som kan kommunisere med nye velgere, få frem et klart og tydelig budskap, og som ikke ser ut som en voksdukke vi har børstet støv av og kledd på en dress.

- Nettopp, sa Martin og tok en dyp slurk av glasset.

- Dessuten er du ung, bare noen og tredv..

- Niogtjue, takk..

- Whatever. Du skjønner hva jeg mener.

Christian helte vann i to av glassene han hadde satt på bordet og ga det ene til Helene. Det andre ga han til Martin, som tok i mot med en forundret mine.

- Det kommer aldri til å gå, protesterte Helene. Jeg er ikke lagd for å være politiker.

- Nettopp!

Martin smalt neven i bordet så glassene hoppet. Han overså det advarende blikket fra Christian.

- Nettopp derfor er du den perfekte kandidat. Folk er drittlei teflonpolitikere som snakker på autopilot og gulper opp de samme flosklene gang på gang. De vil ha noe nytt. Noe annerledes. Noe ... noe..

Han knipset ut i luften med fingrene mens han lette etter de riktige ordene.

- Noe friskt blod, foreslo Helene.

- NETTOPP!

Helene sukket og tente seg en ny røyk. Hun hadde mer eller mindre forlatt politikken da hun tapte lederkampen i Konservativ Ungdom da hun var tjuefem, men hadde sittet som yngste representant for partiet i bystyret ut perioden hun var valgt inn for. Som det hadde hun vært godt profilert både internt og eksternt, men hadde den gang ikke vært motivert for å gå over til moderorganisasjonen fullt og helt. Hun var da ferdig studiene i statsvitenskap, og hadde jobbet i et nordisk telekomselskap mens hun tok en Master of Management på deltid. Selv om hun nå jobbet i kommunikasjonsavdelingen til Næringslivsforbundet, var hun mest kjent som blogger og kommentator. Gjennom bloggen WintherDepresjoner hadde hun mer enn en gang havnet i debatter i både radio og tv, og hadde også fått egen spalte i Aftenbladet. Etter katastrofevalget for De Konservative i 2005 hadde imidlertid meldt seg til tjeneste og raskt blitt inn i varmen igjen. Det gikk ikke tretten på dusinet av unge kvinner med både erfaring fra politisk organisasjonsarbeid, næringsliv og media. Men så langt som å vurdere seg selv som potensiell kandidat hadde hun ikke kommet. I hvert fall ikke seriøst.

Christian forsøkte å få diskusjonen tilbake på riktig spor, men Martin hadde logget av og så ut som om han forsøkte å finne meningen med livet, døden og alt i mellom i bunnen av glasset sitt. Christian himlet med øynene og snudde seg mot Helene.

- Vi kan snakke om det en annen gang. Men tenk på det. Selv om du tapte kampen mot Fredrik som leder av Konservativ Ungdom, så markerte du deg godt som nestleder og med innsatsen de siste årene så burde du ha god støtte internt. Det er ikke en dum idè.

Helene hadde sagt ja og ha, og nå var altså partilederen på tråden. Hun så på klokka og konstanterte at hun bare var halvannen time for sent ute til jobb, men var imponert over at Christian tydeligvis allerede hadde kommet seg på kontoret og også startet jobben med å få henne som kandidat. Som nyansatt rådgiver for partilederen hadde han raskt begynt å ta grep om organisasjonen og det politiske arbeidet, men kanskje viktigst - fått Henrik Bakke til å fremstå som en rimelig offensiv leder som ville ha endringer i både partiet og i landet.

- Christian og jeg har hatt en prat om ulike kandidater til stortingslisten vår. Han foreslo deg, og det synes jeg er en utmerket idé. Siden nominasjonsprosessen allerede er i gang, så har vi ikke lange tiden på oss til å samle støtte. Ja, det er hvis du er interessert, altså?

Helene trodde ikke sine egne ører. Hun lurte på om Christian hadde noe på Bakke som gjorde at partilederen ikke bare kunne akseptere henne som kandidat, men til og med ringe og oppfordre henne til å bli det.

- Ja, jo, stammet hun og angret både på nachspiel og sitt eget promillebaserte mot da de tre andre klarte å overbevise henne om hvilket strålende kandidat hun ville bli.

- Men jeg har akkurat begynt å tenke på det, og vil...

- Vel, du har for så vidt tid. Men jeg spiller navnet ditt inn til nominasjonskomiteen. Fristen for å melde fra om man tar gjenvalg går ut på fredag, og da begynner de å vurdere nye navn. Du hører nok fra dem.

Helene hadde takket pent for støtten og i det hun slapp mobilen ned på sengen reagerte hun slik bare en dannet kvinne kunne.

Hun løp ut på badet og brakk seg.

9 kommentarer:

  1. Jeg synes hun burde ta seg en tur til Hønefoss og innlede et forhold til en Høyrevelger med sterkt liberalistiske sympatier og som jobber innenfor offentlig sektor, la oss si lærer.
    Eller...dette var jo Adrions drøm om Vampus dette...

    SvarSlett
  2. .. men i fiksjon er alt mulig vet du :-)

    SvarSlett
  3. Hun bør vel ha litt flere dimensjoner?? Hva med å utvide hennes kulturelle grunnmur? En blanding av Sæverud, Stravinsky og Klovner i kamp i tillegg til P4 rocken kan kanskje gi et inntrykk av en rastløs sjel med lett schizoide trekk??

    SvarSlett
  4. «Helene hadde takket pent for støtten og i det hun slapp mobilen ned på sengen reagerte hun slik bare en dannet kvinne kunne.

    Hun løp ut på badet og brakk seg.»

    Utmerket overgang.

    Ellers: Du kan jo skrive dialog, jente!
    Jeg vet ikke om overgangen mellom første og annet kapittel fungerer knirkefritt. Du bør tydeliggjøre at vi går tilbake i tid og får historien før alt gikk over styr på et eller annet vis.

    Uansett, jeg følger med ^_^

    SvarSlett
  5. Spørsmålet er vel egentlig i hvilken grad du planlegger å la Helene gå på trynet.

    Tenker du deg at hun
    A er litt ute og padler, men tar seg brukbart inn igjen ved rask flatlegging, korskryping etc
    B blir solid grusa, men raskt får et come back fordi manns minne er kortere enn man tror, samt at partiet av intern-intime strategiske årsaker kan samles om akkurat henne
    eller
    C begår sveiseblinde og dinosaurutslettende tabber

    A+B er vel det som kan bringe Helene, og dermed historien om henne, lengst.

    Så er det vel også slik at når andre høyt oppe går på trynet, så blir det en plass i solen ledig. -Og hvor godt navigerer Helene i denslags terreng?

    Helene bør også, som enhver annen, ha noen skjeletter i skapet. Og de bør luftes...

    Følger med, dette blir gøy!

    SvarSlett
  6. VirrVarr - kom på senere at første kapittel egentlig burde vært prolog, og så kan nok enten prologen eller dette utvides for å få tak i historien, ja.

    Dialog, gitt.. som jeg har slitt noe så innmari tidligere. Gått greit så langt, men første gang jeg i så fall får det til.

    Nyx: Tror det må være klassisk 80-20% fordeling mellom A og B. Altså ute og padler for det meste, men klarer å komme seg rundt, med en eller to solide grusinger. Med mindre jeg finner ut at jeg er lei hele dama og gjør henne sveiseblind og dermed utsletter karakteren for videre skriving.

    Nå er utfordringen å gjøre henne interessant for media på en troverdig måte. Tenke, tenke,...

    SvarSlett
  7. Kult prosjekt! Gleder meg til fortsettelsen. Jeg stemmer for at du leser inn alle kapitlene og mekker podcasts!

    SvarSlett
  8. Stoppet det opp? venter spent på fortsettelsen:)

    SvarSlett
  9. "Favorittstedet No Limit" :-))))))
    Vart reine Memory Lane dette.

    Korleis vart det med kapittel 4-> ?

    SvarSlett